skrift frå østfold

Visuell klangfantasi
Av: Trond Erikson, Indre Smaalenene, sept.2005.

KARL SEGLEM: "Reik", Ozella OZ011CD (2005) Spilletid: 46:38

"Det er alltid med spenning og nysgjerrighet man dykker ned i Karl Seglems musikalske univers. Heller ikke denne gangen blir man skuffet. For Seglem er ikke den som "murer" seg inne med sin absolutte musikalske kurs. Hele tiden navigeres det - fra velkjente løyper til et univers som er ukjent, der han skaper nytt.
Genren kalles gjerne for "World-jazz" - en litt urettferdig betegnelse - all den tid Seglem bruker elementer fra alle musikkstiler - og på et slikt grunnlag skaper noe unikt. Utgangspunktet kan rett nok være i jazzens "groove", men det ferdige lydbildet kan heller kalles en form for verdens-musikk.
Musikken er skapt (av) for drømmer - for slitne ører - for urolige sjeler - og all den vederstyggelighet som preger menneskets hverdag. Kontrastene er mange, men det alt overordnede inntrykket av "Reik" er ro og undring. Ikke det at det her finnes bare smektende melodier svøpt inn i enkle akkordrekker - langt i fra! Seglems musikk er krevende og den forlanger at man tar stilling til den, men samtidig er den lett å storkose seg med - i all sin detaljrikdom.
Med andre ord en plate man med glede kan lytte til igjen og igjen. Reik er det norrøne ordet for "Å være i bevegelse".
Musikere på plata er Karl Seglem -tenorsaksofon/bukkehorn/elektronikk, Nikolai Ivanov -gitarer og Harald Skullerud på slagverk."

bergenskrift

Fornyet Seglem
"Samarbeid med bulgarsk gitarist skaper en ny dimensjon
Karl Seglems «Reik» er gitt ut på det tyske selskapet Ozella, og følges av en promoturné i Tyskland og Østerrike. Både «Femstein» og «New North» har tidligere slått svært godt an på det tyske markedet. «Reik» er minst like bra, men spennende annerledes.
Seglem har med seg den bulgarske gitaristen Nikolai Ivanov, i tillegg til perkusjonisten Harald Skullerud og Reidar Skår med elektroniske bidrag. Samarbeidet med Ivanov har dreid Seglems musikalske tyngdepunkt i østlig retning. Seglems særegne og originale miks av norske folketoner, eksperimentell jazz og elektronika har fått en ekstra dimensjon gjennom Ivanovs østeuropeiske toner. Men «Reik» er likevel umiskjennelig Seglem. Hans toner på bukkehorn og sax skaper indre bilder av kyst og fjell, av storslåtte landskap og liv levd i dette landskapet. Det er både melankoli, trass og varme følelser i musikken. Ikke minst er Seglems tolkning av den tradisjonelle «Gjendines bådnlåt» et uvanlig vakkert stykke musikk."

Publisert: 28. sep. 2005, 06:00
ANMELDT AV OLAV GORSETH. BT.

den store skrift

"Saksofonist Karl Seglem fortsetter sin underlige ferd til steder hverken han eller vi andre har vært før.

Det ligger en underlig og utrolig vilje i jazzsaksofonist Karl Seglems store livsprosjekt, å skape en helt ny klangverden i skjæringspunktet mellom vestlandsk folkemusikk og ulike jazzelementer. Han gjør det på egen kjøl, på eget plateselskap og uten finansielt reisefølge.
I de drøye 15 årene som er gått siden folkemusikk og jazz tørnet sammen på førsteutgivelsen "Sogn-A-Song", har selskapet NORCD, og Seglem i særdeleshet, fremstått som et arnested for ny, norsk musikk med særpreg og en helt egen oppdrift.

Kurtise.
Denne gangen heter cd-en "Reik", som er norrønt for å være i bevegelse. Det er selvsagt ikkje tilfeldig valgt, men det er heller ikke å ta munnen for full.For Seglem dytter stadig på grenser. Fremfor å stivne i en form eller formel, utfordrer han både seg selv og dem som lytter.
Samtidig som "Reik" er umiskjennelig seglemsk i tonespråket, har sogningen denne gangen tydelig latt seg inspirere av nye kilder.
Midt i alt det urnorske og midt i elektronikaen dukker det stadig opp mer østlige sider av Seglem. Noen ganger vrir han saksofonen i retning av arabiske netter eller ørkenstemninger. Andre ganger fornemmer vi den indiske slangetemmeren som får lokket på kurven til å røre på seg. Men det svinger brått. I neste øyeblikk er vi tilbake til den urvakre "Gjendines bådnlåt", før vi kurtiseres av Nikolai Ivanovs romantiske gitar som kan fremkalle opptil flere tårevarme sigøynerminner.

Villskap.
Det er unektelig noe world music aktig over deler av Seglems siste innspilling, noe som selvsagt kan oppfattes som negativt. Årdølen nekter seg da heller ikke de store panoramaene og balanserer til tider helt på grensen til det overlyriske. Noen ganger går det musikalske kameraet så langsomt over slettelandet at det blir nesten for mye av det gode.

Men i hovedsak faller saksofonisten ned på den riktige siden, reddet av en voldsom energi og ikke minst intensitet i intonasjonen som veldig få gjør ham etter. Dessuten: Det er utrolig mye vakker musikk på "Reik", villsomme vandringer i lys og skygge, kulde og varme. Men aldri veltemperert, lunkent eller likegyldig. Det tror jeg knapt sogningen er i stand til."

BJØRN OLAV NORDAHL, Dagens Næringsliv 24/25 september 2005.

skrift kom: rørsle

 Denne stod i Puls 24.sept.05.

Tenorsaksofonisten, bukkehornisten, elektronikeren, bandlederen, plateselskapssjefen og originalen Karl Seglem har alltid gått sine egne veier. De siste par tiåra har han kommet stadig lengre på veien når det gjelder å finne sitt eget skjæringspunkt mellom tradisjonsmusikk og jazz og med "Reik" har han kommet lenger enn noen gang før.

"Reik" er et norrønt ord for å være i bevegelse. Det passer heilt framifrå - som det kanskje heter i Karl Seglems hjemtrakter Årdal i Sogn - på både musikken vi får møte her og på mannen som står bak. Ideen med å la folkemusikk fra ymse verdenshjørner møte improvisert musikk, er jo ikke spesielt original, men måten Karl Seglem har gjort det på, og fortsatt gjør det på, er hans og bare hans.

Veldig mange saksofonister, både fra Norge og andre land, har latt seg inspirere så kraftig av Jan Garbarek at det har blitt svært lite igjen av deres egen personlighet. Den fella har aldri Karl Seglem gått i, sjøl om jeg er sikker på at også han på alle slags vis anerkjenner hvilken visjonær Garbarek har vært.

Seglem har gjennom hele si karriere etterstreba et personlig klangideal og et personlig sound både på horna sine og ikke minst på det totale lydbildet. I tospann med perkusjonsoriginalen Terje Isungset har Seglem i åresvis forska og funnet fram til noe han/de har vært heilt aleine om og her, på egen hånd - det vil si uten Isungset, tar han disse idealene videre.

Denne gangen består bandet av bulgarske Nikolai Ivanov på tambura og gitarer og Harald Skullerud på trommer og perkusjon og, som så ofte før, hans sambygding Reidar Skår som en viktig bidragsyter med alle sine knotter og ideer i studio.

Tilsammen tar de fire oss med på ekskursjoner til steder de fleste av oss neppe har vært på tidligere. Norsk tradisjonsmusikk ligger i bånn for det meste her, både gjennom Seglems egne komposisjoner og sjølsagt i ei låt som folkemelodien "Gjendines Bådnlåt", mens Ivanovs bidrag både som komponist og gitarist tar oss med til øst-europeiske stemninger og landskap.

Karl Seglem spenner opp store, åpne, luftige og vakre lerett og alle de tilstedeværende vet å ta vare på sjansene som byr seg. Det har blitt til ei vakker reise i landskap som er totalt urørte fra før. Tor Hammerø

ventar som motsetning til

å vera i rørsle
imorgon kjem det kanskje nokre ord om lyden eg har brukt så langt tid på å skapa
allereie komme videre
igang med noko anna
snart avstad å spela spela spela
gledar meg til det
å vera i rørsle stadig rørsle
reik på reik

reik

kjem snart
slepp den ut til andre
i von om at den kan opne øyrene
for noko anna nytt og gamalt
mellom no
før

reik som tyder rørsle
stadig gamal ny reik
frekvensar som virrar rundt
målretta pressar mot trommehinnene
membranen som høyrleggjer rørslene
me er ein del av

tonar kjem

snart skal den nasjonale norske jazzscene offisielt opnast. rettare sagt ikveld på cosmopolite, oslo
byråkratane og fleire med dei, har venta lenge på dette
så la oss følga med
sjå om det nasjonale perspektivet ein her legg opp til
gjev fleire spelejobbar for oss som musiserar
fleire og betre betalte spelejobbar må eg vel ynskje
ikkje mykje forlangt i lys av dei millionar kroner som norsk jazz dei siste fem åra har motteke
jazzen treng kvar krone
det er ikkje det
men kven kronene til sjuande og sist går til -

fleire faste administrative stillingar eller fleire konsertmogelegheitar for frilansmusikarar?
kven veit
eg veit litt

ikveld skal det spelast jazz iallfall
og dei som har definert kva jazz er
har tapt

skrift kom

Norway may be a tiny country, but it has a vibrant and energetic music scene - its Rock- and Black Metal bands are considered to be among the best in the world and artists such as Jan Garbarek and Nils Petter Molvaer have established it as a connoisseur's haven for experimental jazz. The third big name in this category is Karl Seglem, who has escaped popular notice for most of the time, being less avantgardistic and not as dreamy as Garbarek and avoiding the electronic frontier dance of Molvaer (who has toyed around with remixes and drum machines on his albums). While Seglem is no enemy to technical progress, his strength is the return to his country's roots: A rough mysticism and a harsh pureness are cornerstones of his style and while he allows for dreamy ambiances, pieces never drift off into limbo.

With his new work "Reik" (published on exquisite German label Ozella), Seglem sets sails for a new world, allowing modern production techniques to become apparent, while continueing his journey backwards. Which puts the title of the disc into perspective, which is the Norwegian term for "moving". The result are 11 tracks, among them one traditional. Assisting him in composing and with the overall sound were studio wizard Reidar Skar, as well as Guitarist Nicolai Ivanov and Percussionist Harald Skullerud. Described by his record company as a musical expedition into Norway's landscapes and archaic heartland, "Reik" ondulates between rhythmical finesse and quiet beauty. Not only past and future are blending perfectly on this record, darkness and sunshine are also both present at the same time. Which marks a decided difference with the other two big Norwegian Jazz Masters: You don't need to wait for the Winter to listen to this.

MOUVEMENT-NOUVEAU
http://www.mouvement-nouveau.com/newsitems/norwegianmood/view

her nord med regnet

og dagar der improvisasjonane forsvinn
like fullt gøymd i oss ein stad
me ikkje veit om
kjenner at me er på uforklarleg vis
held fram og held fram
vil og kan ikkje anna når alt kjem
til alt

som står

men eg sit, på Meyergården hotell i Mo i Rana. Ferdig med to dagars improvisasjonskurs her.
Ressursterke folk som gav av seg sjølv - som Isglem gjorde det.
No snart på veg sørover att. Og neste veke Bodø.
Farande fant. Distriktet midt i trynet.
September er her. Septemberteksten i septemberbildet i september
lyden