21 september 2013

kvit frekvens, stille spor

tittelen 
skal leggast ut her
 først
det er det 
den skal
og no er det det 
den er
den står øverst 
over desse 
orda
som står 
under
her skulle den stå først
her står den
tittelen
dei som 
vil 
lesa
dei som vil leita
vil finna tittelen her
eg er stolt
glad og kry som
 ein hane
kykkeli ky

16 september 2013

more and more

maybe more and more I want to walk into that silent room where music is the only power excisting. the place, or a place where the ears are the main radar that catches sound. maybe my music becomes more and more silent? is that possible? to play silent? some listeners hear a relationship with mr.Cage in my music. at least I´ve heard that. somewhere from someone sometime. my new album is quiet. floating. a lot of air. airful then. but not empty. filled with frequensies I am making together with three others. as a musician go into that room or those different rooms of quiet energy. powerful silence. these are some of my thoughts on a rainy monday. where did they come from?

12 september 2013

Berlindagar

å kjenna at ein kjem inn i rytmen. rytmen av arbeid. i våre dagar handlar det mykje om å sitta framføre macskjermane og produsere. kva ein produserer er kanskje tilsynelatande det samme? meir stoff som tekst, bilder, filmar og lyd som ein så publiserer på verdsveven og kjensla av å ha arbeida, gjort noko, kjem. ein blir nøgd. er det slik? vil færre av oss, på sikt, ikkje vera i stand til å utføra fysisk meir krevande arbeid enn det å skriva på ei datamaskin? vi stivnar her i skrivestilling. blir det einaste vi er i stand til. produsere meir av det det allereie finst for mykje av. i haust skal eg gje ut eit nytt cd og lp album. det har krevd fysisk aktivitet av anna slag. men under sluttarbeidet med musikken har eg tenkt at det ikkje er særs mange grunnar til fylla kloden med meir lyd som allereie finst. min lyd må og skal ikkje finnast her frå før. det må vera ein god grunn til å gje ut NyeSongar.no. for eg kjenner at eg har fått til det - på store deler av innspelinga. det er ingen andre på kloden som lagar den lyden. det er ikkje det. lyden av fire menn som spelar mine og deira eigne songar. slikt er fint å tenka på her eg travar rundt i berlin frå stad til stad for så å setta meg ned å fikla med eit tastatur og glo inn i skjermen på ein mac. eg har sjølv valgt det og berlin er slett ingen utriveleg stad å gjera dette. eg gler meg til å kjenna rytmen i arbeidet dei kommande vekene.