den store skrift

"Saksofonist Karl Seglem fortsetter sin underlige ferd til steder hverken han eller vi andre har vært før.

Det ligger en underlig og utrolig vilje i jazzsaksofonist Karl Seglems store livsprosjekt, å skape en helt ny klangverden i skjæringspunktet mellom vestlandsk folkemusikk og ulike jazzelementer. Han gjør det på egen kjøl, på eget plateselskap og uten finansielt reisefølge.
I de drøye 15 årene som er gått siden folkemusikk og jazz tørnet sammen på førsteutgivelsen "Sogn-A-Song", har selskapet NORCD, og Seglem i særdeleshet, fremstått som et arnested for ny, norsk musikk med særpreg og en helt egen oppdrift.

Kurtise.
Denne gangen heter cd-en "Reik", som er norrønt for å være i bevegelse. Det er selvsagt ikkje tilfeldig valgt, men det er heller ikke å ta munnen for full.For Seglem dytter stadig på grenser. Fremfor å stivne i en form eller formel, utfordrer han både seg selv og dem som lytter.
Samtidig som "Reik" er umiskjennelig seglemsk i tonespråket, har sogningen denne gangen tydelig latt seg inspirere av nye kilder.
Midt i alt det urnorske og midt i elektronikaen dukker det stadig opp mer østlige sider av Seglem. Noen ganger vrir han saksofonen i retning av arabiske netter eller ørkenstemninger. Andre ganger fornemmer vi den indiske slangetemmeren som får lokket på kurven til å røre på seg. Men det svinger brått. I neste øyeblikk er vi tilbake til den urvakre "Gjendines bådnlåt", før vi kurtiseres av Nikolai Ivanovs romantiske gitar som kan fremkalle opptil flere tårevarme sigøynerminner.

Villskap.
Det er unektelig noe world music aktig over deler av Seglems siste innspilling, noe som selvsagt kan oppfattes som negativt. Årdølen nekter seg da heller ikke de store panoramaene og balanserer til tider helt på grensen til det overlyriske. Noen ganger går det musikalske kameraet så langsomt over slettelandet at det blir nesten for mye av det gode.

Men i hovedsak faller saksofonisten ned på den riktige siden, reddet av en voldsom energi og ikke minst intensitet i intonasjonen som veldig få gjør ham etter. Dessuten: Det er utrolig mye vakker musikk på "Reik", villsomme vandringer i lys og skygge, kulde og varme. Men aldri veltemperert, lunkent eller likegyldig. Det tror jeg knapt sogningen er i stand til."

BJØRN OLAV NORDAHL, Dagens Næringsliv 24/25 september 2005.