dagsavisen skreiv denne skrift
DAGSAVISEN, lørdag 25.11.2006
Seglems nye norske tone
Verdensjazz, eller et poetisk tonefølgemøte på tvers av alle sjangere?
Karl Seglems nye plate “Urbs” er en nyskaping uten geografisk ankerfeste, men med en hørbar nordisk puls skapt av Seglems følsomhet for saksofonen og bukkehornets toneskala og hans sans for panorama iflettet nøye uttenkt detaljrikdom.
Dette er på en måte Karl Seglems år. Han har tidligere høstet stor anerkjennelse for plater som “Femstein” og “Tya”, komposisjoner som var klart preget av Seglems opprinnelse i Årdal, mellom industri, kraft og pustberørende naturscenarier. Han har også fått internasjonalt gjennomslag for musikken sin, og som om ikke en ny plate var nok denne høsten, har han også gitt ut diktsamlingen “Stilla er ein åker” på forlaget Samlaget, også det musikalsk relatert i og med at den består av tekster skrevet til musikken.
“Urbs” er avledet av det latinske ordet for by, og selv om det er hardingfeleflyt og panorama også over denne platen, nærmer han seg det urbane i måten han tematiserer over musikken. Med seg har han et sterkt lag av musikere, der den fremste kraften utover sin egen pust er hardingfelespilleren Håkon Høgemo. Sammen utfyller de to et lydbilde tuftet på rytmer, norske folketoner og impulser fra andre kontinent, som Afrika og Amerika. Det er ro i rytmen, men også tempo, sug og spill mot det norske særpreget som Seglem har brukt år og plater på å finslipe. Han solodebuterte i 1988, og har for en stor del vært kompromissløs i forhold til sin egen visjon. Det er derfor ikke til å undres over at nettopp dette til dels improviserte budskapet går rett hjem også utenfor Norges grenser.
På mange vis er Seglem nå den mest naturlige etterfølgeren til tidligere “utenlands”-pionerer som Jan Garbarek og Mari Boine i måten han kobler identitet sammen med vidsyn og innovative komposisjoner. Hør bare på “Urbs”s sugende tiltrekningskraft når han i lange komposisjoner som “Folketone” og “Fossil” lar hornene snakke på en helt ny norsk måte.
Mode Steinkjer
Seglems nye norske tone
Verdensjazz, eller et poetisk tonefølgemøte på tvers av alle sjangere?
Karl Seglems nye plate “Urbs” er en nyskaping uten geografisk ankerfeste, men med en hørbar nordisk puls skapt av Seglems følsomhet for saksofonen og bukkehornets toneskala og hans sans for panorama iflettet nøye uttenkt detaljrikdom.
Dette er på en måte Karl Seglems år. Han har tidligere høstet stor anerkjennelse for plater som “Femstein” og “Tya”, komposisjoner som var klart preget av Seglems opprinnelse i Årdal, mellom industri, kraft og pustberørende naturscenarier. Han har også fått internasjonalt gjennomslag for musikken sin, og som om ikke en ny plate var nok denne høsten, har han også gitt ut diktsamlingen “Stilla er ein åker” på forlaget Samlaget, også det musikalsk relatert i og med at den består av tekster skrevet til musikken.
“Urbs” er avledet av det latinske ordet for by, og selv om det er hardingfeleflyt og panorama også over denne platen, nærmer han seg det urbane i måten han tematiserer over musikken. Med seg har han et sterkt lag av musikere, der den fremste kraften utover sin egen pust er hardingfelespilleren Håkon Høgemo. Sammen utfyller de to et lydbilde tuftet på rytmer, norske folketoner og impulser fra andre kontinent, som Afrika og Amerika. Det er ro i rytmen, men også tempo, sug og spill mot det norske særpreget som Seglem har brukt år og plater på å finslipe. Han solodebuterte i 1988, og har for en stor del vært kompromissløs i forhold til sin egen visjon. Det er derfor ikke til å undres over at nettopp dette til dels improviserte budskapet går rett hjem også utenfor Norges grenser.
På mange vis er Seglem nå den mest naturlige etterfølgeren til tidligere “utenlands”-pionerer som Jan Garbarek og Mari Boine i måten han kobler identitet sammen med vidsyn og innovative komposisjoner. Hør bare på “Urbs”s sugende tiltrekningskraft når han i lange komposisjoner som “Folketone” og “Fossil” lar hornene snakke på en helt ny norsk måte.
Mode Steinkjer
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home