svartkvittmorgon med snø

dei mjuke kvite kantane mot den svarte januarelvi
nedover nedover

dei svarte stupi i berget som aldri blir dekt av snøen
oppover oppover

dei stolte vinterbjørkene var nesten fiolette
no står dei gråskuggelagte i fjellsideklyngene sine

det vesle som kjem av lys til dagen kjem no
eg er vaken